Litteraturfestivalen i Odda har satt agendaen for litterære og politiske samtaler hver høst i ti år. #oddaoddaodda var også veldig synlig på Twitter og Instagram i år. NRKbok inviterte Johanne Magnus aka skraatak til å oppsummere årets opplevelser i den gamle smelteverk-bygda.
Det lille tettstedet Odda ble overfylt av litteraturkjerringer, forfattere og andre litteraturglade mennesker på årets Litteratursymposium. 10-14 oktober har Odda handlet om opplesninger, samtaler, debatter, konserter, utstillinger, byvandring og pisspreik. Alt sammen på høyt nivå og fullt av frigjørende humor. Årets festivaltema var «fengsla», som i juss, forbrytelse og straff. Kjærlighet og begjær. På grunn av misforståelser gikk jobben min for symposiet til en annen, men jeg fikk alle fordelene som hørte med. Arbeidsgiveren min ga meg både et 3-etasjes hus, festivalpass og matkuponger til fri benyttelse. Jeg opplevde Odda på sitt beste og ble fengsla, selv om det er vanskelig å si hva som fengsla meg mest. Symposiet var et mangfold av arrangementer fra bokprat med kong Dag Solstad og debatt om demens-poetikk til pensjonistmøter og lavterskeltilbud. I tillegg til lokal forankring og bruk av lokale forfattere deltok flere anerkjente skribenter og gjester fra Norden. Arrangementene var spredt utover hele bygden og spesielt møtene som tok plass i det ærverdige smelteverket var en unik opplevelse. I pausene møttes publikum og forfattere på den urbane og intime kafeen Smelt. Diskusjonene foregikk høylytt på tvers av bordene mens man tygget på en hjemmebakt kanelbolle.
Journalist og forfatter Linda Eide fortalte om sin nye bok «Oppdrag mottro – jakta på gamle dager» som handler om private samtaler mellom Eide og hennes mottro (mor). Boken er full av vittige tekster og bilder som utforsker hvem mottro egentlig er. Og hva som skjedde i gamle dager, før Linda Eide. Noen av samtalene har allerede vært på trykk i Bergen Tidende og gledet mange bergensere. Mottro kommer aldri med noe gammelt nytt, men noe nytt om det gamle, forklarte Eide. Og i følge mottro har det å smile i dag tatt helt av. Sitt skeptiske uttrykk fikk Linda på plass allerede i barndomsalder.
Jeg dro videre i ODDA-rus til Sentralbadet for å høre på litt pisspreik. Frode Grytten leste høyt fra «50 shades of grey» i pissoaret mens publikum stod som sild i tønne. Grytten hadde tatt sine friheter og byttet ut de mest pornografiske begrepene med politiske begrep. Det ble mottatt med stor begeistring
Trond Espen Seim er for tiden aktuell med siste Varg Veum film «Kalde hjerter» som han selv har regissert. I samtale med festivalsjef Marit Eikemo avslørte han sin hemmelige drøm om å lage film i Odda med Liv Ullmann i hovedrollen. Men han trenger en manusforfatter. Interesserte kan kontakte Seim for ytterligere informasjon.
Ulf Karl Olof Nilsen alias Ukon (Barndomstolen) er poet og psykoanalytiker og deltok i en samtale om demens poetikk sammen med forfatterne Cathrine Knudsen («Jeg kunne vært et menneske») og Gunstein Bakke («Murskueteknikkene»). De har alle skrevet om demens og fortalte hvorfor de var fascinert av temaet. Ukon sammenliknet demente med anorektikere. Demente lider av en mental-anoreksi og er ekstremt opptatt av ingenting. Mennesker som lider av Alzheimers lever i øyeblikket fordi de må omskape sin virkelighetsoppfattelse på nytt hele tiden. De mister seg selv og andre og viten om hvor grensene går for det å være et menneske. Litteratur handler ofte om erindring. Men demente har mistet evnen til å mimre. Derfor blir demens-poetikk et spennende paradoks. Og mer husker jeg dessverre ikke fra den samtalen.
Det var duket for spenning da Frode Grytten møtte Asbjørn Lauvstad i arrangementet «Fanget i en Grytten roman». Lauvstad synes handlingen i «Saganatt» er skremmende lik hans egen livshistorie. Om en mann som flytter til Odda, jobber på gymnaset, blir millionær og mister alt i det store børskrakket. Grytten parerte med å hevde at forfattere har lov til å skrive hva som helst, «men hvis vi kaller det sannheten lyger vi. Hvis vi ikke kan bruke menneskelige modeller hva skal vi da bruke? Dyr? Jobben vår er å gjøre det om til fiksjon. Å skrive er dessuten noen ganger kjedelig. Vi må få lov til å leke».
Lauvstad presiserte likevel at han er beæret over å ha blitt en «romanfigur». Ikke nok med det, Lauvstad ble inspirert til å skrive sin egen selvbiografi og det gjorde han på 30 dager. Selv Grytten blir imponert over sånt.
Utenfor det slitne smelteverket gikk poeten Erlend Nødtvedt («Bergens beskrivelse og Harudes») ned på kne og pusset skoene til romanforfatter Dag Solstad. Alt sammen spontant og til stor begeistring for de oppmøtte. På Litteratursymposiet i Odda treffer man også alle de man har tvitret med i månedsvis om litteratur. Og ved festivalslutt har man plutselig mange flere følgere på Twitter, (for de som er opptatt av sånt).
På programmet stod også Bikubegang, en slags dannelsesreise gjennom det litterære og konkrete Odda, ledet av Frode Grytten. Vi startet utenfor murboligen der alle hovedpersonene i «Bikubesong» bor. I tillegg til lokalhistorie hadde Grytten et par visdomsord på lur. Grytten har en teori om at alle mennesker har et visst antall ord i seg og de som ikke er så snakkesalige av seg får en enorm skrivetrang. Grytten var selv svært stille gjennom hele sin skolegang. Den eneste replikken han ytret var: «Bob Dylan burde fått litteraturpris i Nobel». For å overleve i Odda måtte en enten være stor i kjeften eller god i fotball. Grytten spilte fotball et par år, men det holdt på å gå galt flere ganger. Heldigvis fant han litteraturen!
Fredag kveld var det litterær helaften av høy klasse. På scenen traff vi blant andre Trude Marstein («Hjem til meg»), Pedro Carmona-Alvarez («Og været skiftet og det blir sommer og så videre»), Kjartan Fløgstad («Nordaustpassasjen»), Frode Grytten (selvskreven konferansier) og Vigdis Hjort («Leve posthornet!»). Alle sammen presenterte de årets heteste romanutgivelser.
Kjartan Fløgstads roman handler om en mann som går ut døren tidlig en morgen og kommer hjem sent i livet, og om en kvinne som sitter i vinduet, men hun ser ikke ut.
Hva er det med Odda? Jeg spurte kriminalforfatter Chris Tvedt:
Jeg liker Odda. Kanskje fordi solen alltid skinner, kanskje fordi Oddingene er optimister og glade i stedet sitt Odda har sjel som svever fritt mellom høye fjell. Litteratursymposiet er med på å lyse opp.
Slik var mitt symposium denne gangen. Det lyktes meg ikke å overvære programmet i sin helhet. Uansett. Odda må oppleves. Når det er Litteratursymposium og ellers.
Enten du var i Odda disse dagene eller fulgte #oddaoddaodda, hva har du å si til Johanne Magnus´oppsummering?
